Unike røtter


I Steinkjer er vi stolte av at mektige høvdinger fra Egge spilte sentrale roller da Norge ble samlet til ett rike.

Disse høvdingenes maktposisjon var i sin tid så stor at Steinkjer var det gryende Norges “hovedstad” noen tiår før slaget på Stiklestad. Etter Olav Tryggvasons fall la nemlig de som overtok makten – jarlene Svein og Eirik – sitt hovedsete til kaupangen ved Steinkjerelvas bredder.

Hvorfor her? Jo, fordi det gjennom århundrer var bygd opp en sterk maktposisjon i dette området, tuftet på rike naturressurser, og med høvdingsetet på Egge som det naturlige sentrum.

Vikingetiden – Steinkjers storhetstid

Det var Kalv Arneson fra høvdingsetet på Egge, som tok opp kampen mot Olav Haraldson, da han kom for å gjenerobre makten og innføre kristendommen. Historien om Egge har derfor en viktig plass i den store historien om Olav den Hellige, som sprang ut av slaget på Stiklestad i 1030.

Eggevammen, med sine tallrike gravhauger og det imponerende kulturlandskapet i Eggemarka, har den dag i dag historisk sus over seg. Her fant Vera Henriksen inspirasjon da hun skrev sin suksessrike trilogi om Sigrid, husfruen på Egge.

Kulturminner

I Våttabakken ligger landets første påviste steinalderboplass. Det viser at Steinkjer med sine rike naturressurser har gitt livsgrunnlag for mennesker langt tilbake i tid. Fram til i dag har dette gitt seg uttrykk i en enestående mengde kulturminner. Bardalfeltet, Skeifeltet og Toldnesfeltet er overdådig rike helleristningsfelt. I Steinkjer finner vi dessuten Bølareinen, som er Nord-Europas største helleristningsfigur.

Et unikt kulturminne fra moderne tid er ”Pauline”, verdens eldste seilende jekt. Et levende bevis på Steinkjers rike sjøfartstradisjon.

Gruve- og industrihistorie

Jernmalmgruvene i Malm var i drift fra 1906 til 1997 og satte sitt preg på lokalsamfunnet på godt og vondt, med tøffe arbeidskår for gruvearbeiderne og desto bedre vilkår for direktørene i Fosdalen Bergverk. Klasseskillet preget Malm og ble grobunn for framvekst av fagforeningsarbeid og arbeidspolitikk.

Under 2. verdenskrig var Fosdalen Bergverk den eneste av de større norske jerngruvene som var i nærmest kontinuerlig drift, ved hjelp av tvangsarbeid pålagt av tyskerne. På det meste var årsproduksjonen av jernmalm 1,2 millioner tonn. Gruva i Malm er Nord-Europas dypeste og gruvetårnet er ett av Steinkjer kommunes markante landemerker.

Gjenreisingsby

Få norske byer – om noen – presenterer en mer gjennomført funkisstil enn Steinkjer by. Gjenreisingsbyen er derfor kulturhistorisk svært interessant. Men dagens stilrene og godt bevarte husfasader har en dramatisk forhistorie . . .

Tyskernes bombing av Steinkjer 21. og 22. april 1940 la nesten hele byen i ruiner. Først etter fem krigsår med okkupasjon og brakkeliv, kunne Steinkjer endelig gjenreises. Byen som vokste fram utover på 1950-tallet ble formet etter tidens funksjonalistiske stilideal – såkalt ”funkis”.

Framtredende personer

Steinkjer har fostret flere banebrytende personer – av både nasjonalt og internasjonalt format. ­

  • De ­personene som først og fremst skal framheves under merkevaren Steinkjer, er:
  • Fredrikke Marie Qvam (kvinnesaksforkjemper og grunnlegger av Norske Kvinners Sanitetsforening)
  • Otto Sverdrup (polfarer)
  • Laura Kieler (modell for Nora i Ibsens ”Et dukkehjem”)
  • Kristofer Uppdal (dikter)
  • Asbjørn Følling (lege)
  • Jakob Weidemann (kunstner)
  • Viktor Widegren (kunstner)
  • Mikal Høyem (kulturpersonlighet)